Krohg_Per_Lasson_Granaten_Dep_nr_24_invitasjon

Per Krogh, Granaten / The Granade, 1916. © Trondheim kunstmuseum © Per Krohg / BONO 2014.
Foto © Trondheim kunstmuseums samling

Please scroll down for information in English.

 

Åpning i Kunstnernes Hus 30. januar kl. 19.00.

30. januar–29. mars 2015

Kurator: Kari J. Brandtzæg
Kuratorassistent: Erikka Fyrand

 

Velkommen til utstillingsåpning fredag 30. januar 2015 kl 19.00
Program for åpning
Kl. 19.00 Åpningstaler ved kunstnerisk leder Mats Stjernstedt og kurator Kari J. Brandtzæg
Kl. 19.15 Musikalsk innslag ved Johanna Zwaig
Kl. 19.20 Direktør ved Det Norske Nobelinstitutt Olav Njølstad åpner utstillingen
Kl. 20.00 Lesning: Goksøyr & Martens OMsorg (45 min) i Kunstnernes Hus’ auditorium

 

Sommeren 2014 var det 100 år siden de første skuddene smalt i Sarajevo. I kunsthistorien markerer første verdenskrig overgangen fra en heroiserende krigsikonografi til en tematisering av krigens menneskelige lidelse og meningsløshet. Avantgarde- og tendenskunsten som fulgte i kjølvannet av krigen gjorde seg sterkt gjeldende også i Norge. I utstillingen Krigens skygge. Politisk kunst i Norge 1914–2014 viser kurator Kari J. Brandtzæg hvordan kunstnere til ulike tider har gjort opprør mot etablerte normer, skildret dramatiske kollektive erfaringer og skapt utopier om en bedre verden. Utstillingens 150 verk gir publikum en unik mulighet til selv å se brudd og kontinuitet i den politiske kunstens norske historie.

Utstillingens tematikk om kunstens relasjon til krig og samfunn er mer aktuell enn noen gang. Hvordan skal vi forholde oss til vår tids kriger og lidelse? Og har kunstnere en spesiell forpliktelse i så måte? Gjennom et nytt kildemateriale, med malerier, fotografier og tegninger, flere verk er aldri tidligere utstilt, vil utstillingen belyse hvilken betydning krig og opprør har hatt for kunstnerrollen og den moderne kunstens utvikling. Utstillingen konsentrerer seg om tre perioder; mellomkrigstiden (1920–40), den sene etterkrigstiden (1960–70) og vår egen tid (2000–2014).

Den første verdenskrigens grusomheter med millioner av døde soldater i de milelange skyttergravene er en del av modernitetens erfaring og hukommelse. Krigen endret krigskunstens ikonografi fra en heroiserende fremstilling av nasjonen til en betoning av lidelse og meningsløshet, noe som fikk betydning for avantgardekunstens utvikling  og banet veien for tendenskunstens politiske budskap. Henrik Sørensen (1882–1962) mente kunstneren hadde en spesiell forpliktelse til å reagere mot urett og lidelse, men hans pasifistiske engasjement ble sett som utopisk og naivt svermeri på 1930-tallet. Flere av hans anti-krigs verk fra mellomkrigstiden er sentralt plassert i utstillingen, som de store tablåene Gatekamp (1930) og Ærens mark (1931) og skisser til veggmaleriet Drømmen om den evige fred, Folkeforbundet i Genéve i 1939. I tillegg er malerier av Per Krohg (1889–1965), Reidar Aulie (1904–1977), Willi Midelfart (1904–1975), Kai Fjell (1907–1989), Arne Ekeland (1908–1994) representert på utstillingen. Videre vises fotografier av aktivisten Nanna Broch (1879–1971) fra slummen i Kristiania og plakater fra Østkantutstillinga på Ankertorget, samt filmer av Olav Dalgard (1898–1980).

Utstillingstittelen Krigens skygge henspiller ikke ensidig på krig, men også på hvordan krigens kulturelle ringvirkninger har formet kunst og samfunnsendringer. Flere utstilte verk viser til kollektive og individuelle utopier som oppstår i etterkant av opprivende hendelser. Vietnamkrigen og 1968 opprøret var i likhet med første verdenskrig et slikt moment i historien. Som tendenskunstnerne ønsket også kunstnerfelleskapet GRAS å kommunisere med «grasrota» og var ideologisk plassert på venstresida. Verk av Per Kleiva (f. 1933), Willibald Storn (f.1936), Victor Lind (f. 1940), Morten Krohg (f. 1937) og Elisabeth Haarr (f. 1945), men også Gruppe 66 i Bergen med Elsebet Rahlff (f. 1940) og prosjektet Samliv fra 1977 er utstilt.

Dagens kunst har utviklet nye estetiske strategier for å kommunisere og utforske virkeligheten vi er en del av. Kunstnerne skal involvere og engasjere publikum, men ikke lenger under parolen «kunst til folket», og som oftest forblir kunsten trygt innenfor kunstinstitusjonens rammer. Internett gir innsyn i revolusjoner, terror og katastrofer på en helt annen måte enn tidligere. Tilfanget av informasjon har imidlertid ikke gjort virkeligheten mer oversiktlig, og vår tids komplekse situasjon utforskes gjennom konseptuelle grep, heller enn tydelige politiske budskap. Mange kunstnere insisterer samtidig på et etisk engasjement, og i likhet med tendenskunsten og Gras-kunsten, reflekteres urettferdighet, krig og lidelse. Verk, deriblant enkelte produsert spesielt til utstillingen, av Thomas Kvam (f. 1972), Anders Eiebakke (f. 1970), Andrea Lange (f. 1967), Shwan Dler Qaradaki (f. 1977), Ane Hjort Guttu (f. 1971), Lene Berg (f. 1965), Vanessa Baird (f. 1963), Toril Goksøyr (f. 1970) & Camilla Martens (f. 1969), Matias Faldbakken (f. 1973), Marte Aas (f. 1966), Ivan Galuzin (f. 1979) og Knut Åsdam (f. 1968) inngår i Krigens skygge.

Kurator Kari J. Brandtzæg (f. 1966) er PhD kandidat i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo med en avhandling om Henrik Sørensen og tendenskunsten i et transnasjonalt perspektiv. En sosial avantgarde? Hun har kuratert en rekke utstillinger i inn og utland, blant annet Kyss frosken! Forvandlingens kunst for Nasjonalmuseet på Tullinløkka i 2005 som ble sett av 120 000 besøkende.

Utstillingen er støttet av Fritt Ord, Kulturrådet og Bildende Kunstneres Hjelpefond. Sven Oluf Sørensen har dekket kostnader til teknisk konservering av farens ikoniske anti-krigs maleri Ærens mark (1931), Statens Museum for kunst i København. Thomas Kvams installasjon De utvalgte (2014) og Marte Aas film La Défense (2014) har mottatt støtte av utstillingen til nyproduksjon.

Til utstillingen er rundt 150 verk av 27 kunstnere lånt inn fra Statens Museum for Kunst i København, Malmö Konstmuseum,  Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Munchmuseet (Rolf E. Stenersens samling), Trondheim kunstmuseum, KODE – Kunstmuseene i Bergen, Stavanger Kunstmuseum, Drammens Museum / Holmsbu Billedgalleri / Henrik Sørensens Samlinger, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Arbeiderpartiet, Berner Gruppen, Standard (OSLO), KORO/URO, Sven Oluf Sørensen, private samlere og kunstnerne selv.

Katalog/bok Krigens skygge. Politisk kunst i Norge 1914–2014 er utgitt på forlaget Teknisk Industri. Boken inkluderer verkdokumentasjon av kunstnere, samt tre nyskrevne artikler: Espen Hammer The Art of War and the War of Art: The Ethics of Avant-garde Iconoclasm, Hubert van den Berg Avant-garde Art as Art at the Service of the Revolution. On Pure Art and “Tendenzkunst” as Two Answers to the Question: “Should the New Art serve the masses?”, Kari J. Brandtzæg Under krigens skygge. Engasjert kunst i Norge 1914–2014.

 

Filmprogram

Det er utarbeidet to filmprogram som vises i henholdsvis i 1.etg. og  auditoriet.

1. etg.

Total lengde ca. 2 timer og 20 minutter.

Olav Dalgard Samhold må til (1935), 45 min, Vi bygger landet (1936), 54 min, Lenkene brytes (1938), 42 min.

Dette er tre filmer av teater og filmregissør Olav Dalgard (1898–1980) fra 1930-tallet. Dalgard var inspirert av Sergei Eisensteins filmmontasjer og filmene gir et innblikk i tidens politiske brytninger og arbeiderbevegelsen fremvekst i Norge.

Visninger: Hver tredje hele time under utstillingens åpningstider.

 

Auditoriet

Lene Berg Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948–89 (2014), 85 min.
Sannhetens dårlige vilkår under den kalde krigen er tema i Lene Bergs film Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948–1989. Etter 2. verdenskrig var Norge under innflytelse av amerikansk politikk og kommunistfrykt. I filmens iscenesatte høring brytes fiktive innslag med faktiske og personlige historier for å belyse hvordan overvåking ble brukt i den politiske kampen mot pasifister og venstreradikale helt frem til murens fall i 1989.

Visninger: Hver lørdag i utstillingsperioden kl. 14.00.

 

Lesning

Goksøyr&Martens OMsorg, spilles i Kunstnernes Hus auditorium: fredag 30. januar kl. 20.00, lørdag 31. januar kl. 16.00 og

torsdag 5. februar kl. 16.00.

 

Seminar: Den engasjerte kunsten

Torsdag 12. februar kl. 12.00–18.00

Kunstnernes Hus auditorium. Seminaret arrangeres i samarbeid med Tore Slaatta og forskningsprosjektet KUNST!MAKT!

Kl. 18.00: Lansering av boken Krigens Skygge. Politisk kunst i Norge 1914–2014 (Teknisk Industri).
For fullt program og mer informasjon, se her.

 

Feiring med Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

Etablert mars 1915.

Søndag 8. mars kl. 16.00–20.00: Plakatutstilling i foajeen, foredrag og middag. Nærmere program følger.
http://www.ikff.no/kunstnernes-hus-8-mars-2015/

 

Med forbehold om eventuelle endringer.

For spørsmål, kontakt presse@kunstnerneshus.no. Kurator Kari J. Brandtzæg kan kontaktes via Kunstnernes Hus.

///

The Shadow of War: Political Art in Norway 1914–2014

30 January–29 March 2015

Curator: Kari J. Brandtzæg

Assistant Curator: Erikka Fyrand

 

Summer 2014 was the centennial of the first shots being fired in Sarajevo and the subsequent outbreak of the First World War. In art history, this momentous war marks the transition from a heroizing war iconography to one that focuses on the human suffering and futility of armed conflict. The avant-garde and polemical art that followed in the war’s aftermath proved highly influential Norway as well. In the exhibition The Shadow of War: Political Art in Norway 1914–2014, curator Kari J. Brandtzæg shows how artists from various epochs have rebelled against established norms, depicted dramatic, collective experiences, and envisioned future utopias. The exhibition’s 150 pieces give the public a unique opportunity to see the departures and continuities in the history Norwegian political art for themselves.

The exhibition theme of art’s relation to war and society is more current than ever. How should we view the wars and suffering of our own time? And do artists have a special obligation in this regard? By exploring a new source material, including several paintings, photographs, and drawings that have never previously been exhibited, the exhibition will shed light on the importance of war and upheaval for the role of the artist and the development of modern art. The exhibition focuses on three periods: the interwar period (1920–40), the postwar period (1960–70), and our own time (2000–2014).

The atrocities of the First World War, which left millions of soldiers dead in the endless trenches, form a part of modernity’s experiences and memory. The war changed the iconography of war art from heroizing portrayals of the nation to an emphasis on the suffering and senselessness of war, something that influenced the development of avant-garde art and paved the way for the political message of the polemical form of art known in Norway as tendenskunst (lit. “tendentious art”). Henrik Sørensen (1882–1962) believed the artist was particularly obligated to denounce injustice and suffering, but in the 1930s his pacifistic zeal was seen as naïve, utopian daydreaming. Several of his anti-war pieces from the interwar period figure prominently in the exhibition, such as the large-scale tableaux Street Fighting (1930) and The Field of Glory (1931) and his sketches for the mural painting The Dream of Eternal Peace at the Palace of Nations in Geneva (1939). The exhibition also includes paintings by Per Krohg (1889–1965), Reidar Aulie (1904–77), Willi Midelfart (1904–75), Kai Fjell (1907–89), and Arne Ekeland (1908–1994), as well as photographs of the slum in Kristiania (modern-day Oslo) taken by the activist Nanna Broch (1879–1971) and posters from the Østkantutstillingen (the Eastern Oslo Exhibition) at Ankertorget.

The title of the exhibition, The Shadow of War, does not refer solely to war itself, but also to how the cultural ramifications of war influenced art and social change. Several of the exhibited works allude to collective and individual utopias that are envisioned in the wake of unsettling events. Similar to the First World War, the Vietnam War and the wave of protests in 1968 also constituted such an unsettling moment in history. As was the case with the “tendentious” artists of the 1930s, the artists in the GRAS group wanted to communicate with the grassroots of society and were part of the political Left. Works by Per Kleiva (1933–), Willibald Storn (1936–), Victor Lind (1940–), Morten Krohg (1937–), and Elisabeth Haarr (1945–) are featured in exhibition, along with works by the Gruppe 66 collective in Bergen with Elsebet Rahlff (1940–) and the project Living Together from 1977.

Today’s art has developed new aesthetic strategies to communicate and explore contemporary life. Artists seek to involve and inspire the public, but no longer under the motto “art to the people”, and as a rule the art remains within the reassuring confines of the art institution. The Internet lets us glimpse revolutions, terror, and catastrophes in an entirely new way. The mass of information has not made reality easier to comprehend, however, and the complexities of modern life are explored through conceptual strategies rather than through overtly political messages. At the same time, many artists insist on being ethically committed, and similar to tendenskunst and the art of the Gras collective, these artists reflect injustice, war, and suffering. The Shadow of War will feature works by Thomas Kvam (1972–), Anders Eiebakke (1970–), Andrea Lange (1967–), Shwan Dler Qaradaki (1977–), Ane Hjort Guttu (1971–), Lene Berg (1965–), Vanessa Baird (1963–), Toril Goksøyr (1970–) & Camilla Martens (1969–), Matias Faldbakken (1973–), Marte Aas (1966–), Ivan Galuzin (1979–), and Knut Åsdam (1968–), including works that have been commissioned especially for the exhibition.

Curator Kari J. Brandtzæg (1966–) is a PhD candidate in art history at the University of Oslo, with a dissertation titled “Henrik Sørensen og tendenskunsten i et transnasjonalt perspektiv: En sosial avantgarde?” (Henrik Sørensen and tendenskunst from a transnational perspective: A social avant-garde?”). She has curated a number of exhibitions both in Norway and abroad, including Kiss the Frog! The Art of Transformation for the National Museum at Tullinløkka in Oslo (2005), which was seen by 120,000 visitors.

All external funding has been obtained by the curator from the Fritt Ord Foundation, the Arts Council Norway, and the Relief Fund for Visual Artists (BKH). Sven Oluf Sørensen has covered the costs of the technical conservation of his father’s iconic anti-war painting The Field of Glory (1931) at the National Gallery of Denmark in Copenhagen. Thomas Kvam’s installation The Chosen Ones (2014) and Marte Aas’s movie La Défense (2014) have received funding from the exhibition.

For the exhibition around 150 works by twenty-seven artists have been taken on loan from the  National Gallery of Denmark in Copenhagen; Malmö Konstmuseum; Trondheim kunstmuseum; KODE Art Museums of Bergen; Stavanger Art Museum; Drammens Museum / Holmsbu Art Gallery / Henrik Sørensen Collection; the National Museum of Art, Architecture and Design; the Munch Museum (the Stenersen Collection); National Library of Norway; National Archives of Norway; the Labour Party; the Dagbladet/Berner group; private collectors; and the artists themselves.

 

 

 

Share →

One Response to Krigens skygge. Politisk kunst i Norge 1914–2014