19.05 – 18.06.2017

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er stolte av å presentere Family Friendly, Eirik Sæthers første store soloutstilling i Skandinavia. Utstillingen åpner fredag 19. mai kl. 19.00, som en del av UKS’ gjestespill på Kunstnernes Hus i Oslo.

En truce (våpenhvile) er en fremforhandlet avtale mellom kjempende fronter – et momentant, kanskje skrøpelig forbund mellom motsetninger, individer eller kollektiver. Det er også tittelen på ett av de sentrale verkene i denne utstillingen. Sæthers verker skapes nettopp som skjøre avtaler mellom et utall av synlige og usynlige interessenter, mellom nære og fjerne samtale- og stridspartnere. Om du tenker på en kunstnerisk praksis som noe isolert og avsondret, så er produksjonen til Sæther noe annet. Se for deg en fortløpende performance, der materiale fra omkringliggende interessefelt konstant hoper seg opp, forhandles med og negeres. Sæthers skulpturelle arbeider består av lag av svært forskjellige materielle sitater fra de ulike sosiolektene og visuelle rommene kunstneren tar del i: fra internasjonal kunstner til blakk Oslo-slacker; fra designeren bak et (falskt?) klesmerke til tidvis identitetstyv, fra familiemann til evig tenåring.

Å være «family friendly»  er i utgangspunktet noe positivt. I en kommersielt orientert verden, er det likevel vanskelig å komme unna det potensielt kyniske ved det «familievennlige». Begrepet er nært forbundet med markedsføringsstrategier, der familien blir kapret av kapitalen og verdens grusomhet blir slipt bort til fordel for et produkts salgbarhet. Et sentralt element i Sæthers utstilling er en serie plattformer, hvor han iscenesetter en lek med denne formen for forførelse. En rekke barnedukker støpt i bronse, hinter  til skrekkfilmen Child’s Play fra 1988, hvor en dukke bryter ut av sin familievennlige rolle.

Kledd i punkparykker og glitrende kostymer har dukkene funnet sin plass mellom falske greiner, spraybokser og pyntebokstaver, i en serie minitablåene som utover de uhyggelige elementene også sender tankene til bl.a. catwalks og Ikebana – japanske blomsteroppsatser. Ett av Sæthers utgangspunkter for disse scenariene er den italienske forfatteren Italo Calvinos roman Klatrebaronen (1957), som forteller historien om en adelsgutt som gjør opprør mot den truende voksenverdenen og mot sin egen framtid i et anstendig, kultivert adelsliv. Calvinos romanfigur klatrer opp i et eiketre og sverger på å aldri mer komme ned. Det er denne opprørshandlingen, dette isolerte tilbaketoget og bevegelsen mot et liv i elfenbenstårnet, Sæther tar tak i. Men i hans versjon er ikke tilfluktsstedet den ensomme og ville naturen, men tvert imot noen høyst teatralske, ornamenterte scenarier eller dukkehus. Strukturene er plassert på spesialbygde pidestaller som likner store blomstervaser, der kunstige oppsatser med flerfoldige elementer har tatt plassen til den «autentiske» naturen. Typiske «rebelske», performative gester slik som graffiti-spraybokser er stilt sammen med pyntelige symboler for småborgerlighetens «gode» smak; opprøret er blitt familievennlig. Sentralt står Sæthers gjennomgående – og bevisst feilslåtte, kanskje ironiske – forsøk på å bryte ut av den institusjonaliserte kunstverden – et forsøk på å flykte fra etablerte normer og estetiske regler, til fordel for en skitten underskog av begjær, popkultur, søppel-tv, motebloggere og en gutteaktig ansvarsløshet.

Eirik Sæther (f. 1983) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, og har tidligere bl.a. vist soloutstillingen World’s Youngest på Édouard Montassut i Paris (2017), deltatt i Berlin-biennalen (2016), vist soloutstillingen INNESTEMME, organisert av Jenny’s ved 47 Canal i New York (2015) og kuratert utstillingen Unshelling and Shelling Again ved Kunsthall Stavanger og Diorama (2014). Sommeren 2017 åpner Sæther soloutstilling på Jenny’s i Los Angeles og deltar på Skulpturbiennalen i Oslo.

For høyoppløselige bilder og annen informasjon, kontakt:
Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig
(+47) 480 36 708
m.horvei@uks.no