Bygningen/Utsmykning

Etter mange års innsamling av penger og leting etter en passende tomt for et kunstnernes hus, kunne Bildende Kunstneres Styre i 1927 kjøpe tomten etter hoffstallmester Sverdrups store villa i Wergelandsveien 17.
I 1928 ble skjøtet underskrevet og en arkitektkonkurranse utlyst. Juryen bestod av billedhugger Wilhelm Rasmussen, malerne Axel Revold og Otto Valstad, samt arkitektene Georg Eliassen, Lars Backer, Nicolai Beer og Carl Michelsen. Deltagerne i konkuransen var bundet av en rekke klausuler og bestemmelser, både når det gjaldt utnyttelse av tomten og bygningens høyde som skulle være 15,4 meter til gesims. Det skulle være overlys i utstillingssalene og plasseringen av inngangpartiet var også bestemt, slik at bygningen skulle tilpasses omgivelsene.
Arkitektkonkurransen fikk stor oppmerksomhet. De 62 innkomne utkastene ble vist i en utstilling som ble omtalt av de fleste hovedstadsavisene. Vinnerne ble arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas med utkastet "Felix".

Arbeidet med bygningen ble påbegynt våren 1929 og avsluttet omtrent ett år senere. Store forandringer ble foretatt fra det opprinnelige utkastet ved at planen ble sterkt forenklet.
Bygningen er støpt i betong. Utvendig er den øverste kompakte delen kledd med teglstein som er lagt i mønster for å vise at de ikke er bærende. Bygningens nedre del er hvitpusset med en bred baldakin som danner tak over terrassen som strekker seg over hele bygningens fasade mot Slottsparken. I den bakre del av bygningen ble det innredet lokaler for utleie til Statens Kunstakademi med klasserom og professoratelierer i tre etasjer.

Ørnulf Basts bronseløver utenfor hovedinngangen var ferdige 1931. De var en gave fra grosserer Alf Bjercke.

Relieffer over dørene til overlyssalene "Vår" og "Høst", er laget av Niels Larsen Stevns.
Relieffene er en gave fra kunstnerens enke i forbindelse med den danske malerens minneutstilling 1947.

Per Kroghs 22x3,5 meter store takmaleri i trappeoppgangen ble utført sommeren 1932. Fresken var en gave fra arkitekt Lars Backers og fremstiller "kunstnerens tornefulle vei mot høydene". Slik forklarte Krogh selv verket under innvielsen 13. oktober 1932:
"Det første feltet viser hvorledes kunstneren åpner døren til anatomien, symbolisert med et skjelett og en naken mann. Ferdig med det går han i næste felt over til naturen som møter ham i skikkelse av to helt like kvinner, sannheten og løgnen, som mellom seg holder en kjole med maske - illusjonens symbol.
Kunstnerens arbeider videre med sine egne tanker, og gjennom eftertankens tunnel når han på det tredje feltet frem til lyset for å se Midgardsormen som biter sig i halen, tegnet på det evige kretsløp. Han har ikke kommet lenger, men kan likegodt gå tilbake og begynne forfra igjen."

Etter 70 års drift var bygningen nedslitt og en omfattende rehabilitering ble gjennomført 2000/2001.
Rehabiliteringen hadde fokus på sikkerhet og ny romløsning for utstillingssalene i første etasje. I dag framstår Kunstnernes Hus som en bygning for utstillinger av kunst med brutto leieareal på 3 551 m2, av dette utgjør utstillingsarealene om lag 1000 m2.

Boken Kunstnernes Hus 1930-1980 forteller mer om historien, om bygningen, om utstillingene og om ulike tendenser i norsk kunstliv fram til 1980. Boken er å få kjøpt i Kunstnernes Hus.