live art /levende scene

Performance som kunstform er utbredt, og har utvidet sitt virkefelt til å inkludere stadig flere kunstneriske uttrykk som baserer seg på handling. Dette elementet av handling eller lek er enten planlagt eller vokser frem i takt med prosessen som er initiert. Performance inkluderer performativitet, et begrep som refererer til den iboende handlingen og som i dag blir brukt innenfor en rekke ulike felt; speech act teori, vitenskap, teknologi og sosiologi. Begrepet blir også brukt for å beskrive vår daglige adferd og hvordan vi spiller ut våre kjønnsroller (Judith Butler). I forbindelse med kunst har Mieke Bal definert det på følgende måte:

”Performance er ikke, den finner sted. Den skjer og tar tid, den har en fortid og en fremtid; den har et nærvær. Fra lingvistikken og språkfilosofien henter vi forestillingen om at ytringer gjør noe, de utfører en handling som produserer en hendelse… Betrakterens deltakelse er en forutsetning i kunsten, uten den ville kunstverket ikke være annet enn et dødt objekt.”

Betrakterens tilstedeværelse, rolle og engasjement i forhold til å motta og aktivere et kunstnerisk budskap er en av de mest sentrale områdene i samtidskunsten. I denne utstillingen har vi ønsket å presentere ulike former for nærvær og ulike scener for opplevelse, både levende, dokumentert, iscenesatt, og som involverer ulike former for deltakelse.

Live Art/Levende Scene presenterer en scene som er i konstant forandring, og nettopp denne prosessen er en tilstand vi har blitt stadig mer bevisst på, slik professor Zygmunt Bauman analyserer isin tekst. Live Art/ Levende Scene, adskiller seg fra vanlige utstillinger ved at scenarioet forandrer seg hver dag, i tillegg til pågående presentasjoner, visninger og prosjekter som involverer aktiv deltakelse. Den besøkende er invitert til å komme innom når som helst, men kan også velge seg ut spesifikke tidsbestemte hendelser eller performancer.

Det første de besøkende møter når de entrer Kunstnernes Hus er Red Carpet av Aeron Bergman og Alejandra Salinas. Verket leder oss opp trappeoppgangen til andre etasje og til overlyssalene. Ved øverste trappeavsats finner vi Roi Vaaras ikoniske videoarbeid som viser kunstneren vandrende på det frosne baltiske havet. Han kommer til et skilt som peker i to motsatte retninger, henholdsvis mot Livet og Kunsten. Det er bitende kaldt, men kunstneren nøler med hvilken retning han skal velge mens hans skritter frem og tilbake mellom de ulike retningene. Vi blir konfrontert med spørsmål omkring det å velge en scene, og i hvilken kontekst vi skal handle og leve våre liv. Kunsten og livet er ikke gjensidig ekskluderende størrelser, men valget er paradoksalt slik sannheten ofte viser seg å være.
Leonards Laganovskis viser en serie tegninger fra sitt pågående prosjekt som portretterer talerstoler. Det foreligger allerede omkring tusen av varianter fremstilt i forhold til psykologi, stiler, ironi og begjær. Eija-Liisa Ahtilas video ètude Fishermen er en gruppe fortellinger basert på virkeligheten hvor en gruppe afrikanske fiskere kjemper for å få båten ut på stormfullt hav.

Kunstnernes Hus har en tradisjonell utstillingsarkitektur med store, luftige og vakre utstillingssaler. Denne gangen ønsker vi å forandre forventningene i forhold til utstillingen som en konstant og uforanderlig størrelse. Performance kunst er ofte basert på fastsatte tidspunkt, men vi har også inkludert arbeider som forandrer seg kontinuerlig enten i form av digitalt baserte prosesser som i Charles Sandinsons arbeid, eller i form av ett-minutts skulpturer som den besøkende kan skape i henhold til kunstneren Erwin Wurms instruksjoner.

Det faktiske performance programmet starter med Coco Fuscos A Room of One´s Own basert på Virginia Woolfs roman ved samme navn. Hun gjenforteller og gjenskaper romanens problematikk, som har fått fornyet aktualitet i samtiden. Roi Vaaras performance handler om hvordan språket sakte tømmes for mening slik det (mis)brukes og repeteres i media. Sashiko Abes papirkutting er en pågående performance som varer over flere dager. Kunstneren kutter ustoppelig hvitt papir til hun er omgitt av et hvitt fjell av papir.

Karl Holmqvist maler, modellerer og tegner med ord og språk. Vi befinner oss i et enkelt scenario hvor kunstneren, gjennom sine ord og stemme, fyller rommet med skiftende stemninger; deres spenninger, rytme og konsentrasjon. Annika Erikssons bidrag er en privat scene med tittelen En prøve, der en delvis forhåndsskrevet dialog pågår kontinuerlig, men skifter mening underveis i prosessen.

En del av utstillingen er et videoarkiv med performancer og live art. Arkivet vil både inneholde verk av kunstnerne som deltar på utstillingen og en serie klassiske og kontemporære arbeider av kunstnere som Bruce Nauman, Bas Jan Ader, Martha Rosler, Paul McCarthy og Fischli & Weiss. En stor projeksjon vil fylle en av utstillingssalene med daglig skiftende arbeider fra arkivet, samt et forskningsrom med to monitorer der besøkende fritt kan velge arbeider fra en videomeny.